Så her er videoen fra Kreta jeg sa jeg skulle dele med dere! Desverre fungerer ikke alltid kameraet mitt som det skal, så noen av klippene er ganske så blurry. (Det vil dere høre at jeg nevner et par ganger i filmen, hehe..) Men det er i alle fall et lite innblikk fra turen vår :)
Hei! Hvordan har starten på uken deres vært? :-) Min har vært ganske effektiv, som også skyldes sen oppdatering! Har unnagjort en del ærend, søkt flere jobber, etc. Enda er det ting som gjenstår, men man får ta litt om gangen.
Nå tenkte jeg derimot å sette meg ned å lage en minnebok fra Kreta. Har nemlig fremkalt bilder fra turen, og elsker å ta vare på minner. Har desverre for dårlig tid til å pusle med slike ting ellers, men nå om dagen har jeg jo endel tid til overs. Da får jeg utnytte det til jeg får noe annet å bruke dagene til :-) Jeg skal også forsøke å sette sammen en film av det jeg har fra turen. Da kommer jeg i så fall til å dele den med dere her.
Håper dere har hatt en fin mandag, og at uken blir bra! Vi skrives senere, da kommer jeg med en bokanbefaling til dere :-)
Den trettende fortellingen
Under ferien ble det endelig ro og tid for lesing. Bortsett fra en haug av magasiner, leste jeg blant annet denne boken av Diane Setterfield. Dette var faktisk den første boken på lenge jeg valgte å ta med meg hjem, uten å noen sinne ha hørt om den eller fått den anbefalt. Og jeg angrer ikke:
Den trettende fortellingen handler om mysterier, forbudt kjærlighet, spøkelser, bøker, historier og familiehemmeligheter. En utrolig god mix av alt! Dette er en av de type bøkene få klarer å legge fra seg. Underveis får du tusenvis av spørsmål som er nødt til å bli besvart. Det er en bok, en historie, du virkelig vil leve deg inn i. Når boken omsider løser mysteriene ved slutt, føler du et “aha”, men også litt tomhet, da det hele er plutselig over..
Bortsett fra at Vinda Winter er englands største forfatter, vet ingen hvem den gåtefulle damen er. Hun har brukt hele sitt liv på å dikte opp historier om seg selv for å dekke over den egentlige grufulle sannheten. En dag blir Margaret Lea kontaktet av Vida Winter. Hun er syk og gammel, og vil at Margaret skal skrive biografen hennes. Hvorfor akkurat Margaret Lea? Og hvorfor vil hun først nå fortelle sannheten? Den mørke historien om familien Angelfield kommer frem; vakre Isabelle, hennes bor Charlie og de uregjerlige tvillingene Adele og Emmeline. Men hva er sannhet, og hva er oppdiktet? Og hva er mysteriet med den trettende fortellingen?
Om du liker spenning, hemmeligheter og mystik. eller bare en nydelig fortelling – les den!
Da var jeg tilbake fra Kreta! 
Hjemme i triste og grå Norge, desverre.. 1 uke er dessuten altfor kort!! Har hatt en utrolig herlig og avslappende feire med den skjønneste gutten. Denne bursdagsgaven toppet alt!
Mitt første møte med syden gikk over forventningene, og jeg har virkelig fått koblet ut. Desverre er det tyngre å komme tilbake til Norge enn hva jeg hadde trodd. Ikke rakk jeg å få hjemlengsel, og ikke er det lett å starte hverdagen igjen. Spesielt da jeg har ingenting å gå til. Ingen jobb, ingen skole.. Må være kjedelig å hoppe rett i gang med skole og jobb, som kjæresten eks., men samtidig synes jeg det er verre å ikke ha noe å ta seg til. Det er ikke dét jeg er vandt med!
Men jeg håper (virkelig) jeg kommer ut av denne tomme følelsen og feriemodusen så fort som mulig – at hverdagen kan starte for meg óg. Det er den bare nødt til! Jeg får prøve å tenke positiv, og bare fortsette med jobbleting og søking. Så ordner det seg nok! Så skal jeg jobbe inn nok penger slik at jeg kan bestille ny tur så fort muligheten byr seg ;)
Hvordan har dere hatt det her hjemme i Norge da? :-) Noe nytt? I dag har jeg blant annet vært på høstshopping. Det er jo kaldt her! Som jeg savner å tusle rundt i bikini og lette kjoler. Men høstmoten er jo fin den og…
Kato Stalos/Kalamaki, Chaniakysten
..befinner jeg meg her! Ja, jeg gleder meg. Men akkurat nå er det så mye som skal ordnes med før avreise, at jeg kommer nok ikke til å merke reisefeberen før jeg er på vei mot flyplassen. Her er det grått, trist og pøser ned – det skal bli deilig å komme til et solfylt sted og bli der for en uke!
Reisefølget mitt er kjæresten min, vår første tur alene. Det skal bli en fult avslappende ferie! Men jeg vil jo gjerne ta med bloggen litt på reisen likevel. Desverre kan jeg ikke love noe, da jeg ikke har laptop og noe usikker på hvordan det blir med internett der nede. Men jeg skal gjøre mitt beste! Nå må jeg komme meg avgårde og hente telefonen min fra service, for andre gang.. Forhåpentligvis fungerer den, eller enda bedre – jeg får en ny. Da har jeg hvert fall muligheten for å blogge. Vi får se! Ser dere før avreise :-)
